Håkon Nilsen

Forventningen lå som en eim over idrettsplassen. Håkon Nilsen var tilbake i byen igjen og skulle spille for TIL for første gang siden freden kom. Håkon-stjernespilleren som hadde spilt for Norge i England under krigen-endelig var han tilbake i TIL-drakten. Håkon Nilsen var ikke bare fotballstjerne. Han var også en av gutta som hadde kjempet for at nazimen skulle knekkes og Norge atter bli fritt. Han hadde vært soldat i England og Skottland. Der ble han blant annet utdannet fallskjemsoldat. Håkon hadde fått spilt fotball fra første dag han satte foten på britisk jord.

Håkon Nilsen var allerede før krigsutbruddet en av stjernene på TIL-laget. I A-lagssammenheng hadde han debutert i 1936 som 16 åring. Vel nok var han bare reserve den gang, men fra sesongen 1938 var han fast innventar på laget, og en av de viktigste brikkene i arbeidet med å bygge opp et nytt og slagkraftig TIL-lag etter at de gamle stjernene la opp etter NNM-finalen i 1937.

Under krigen var han stasjonert i en liten landsby som het Clackmannan i Skottland. Bare 600 mennesker bodde der, men fotballag hadde landsbyen. I 1945 vant  Clackmannan eliteserien i sitt distrikt. En av spillerne som bidro mest til mesterskapet var teknisk gode Håkon Nilsen. Hans kvaliter som fotballspiller ble oppdaget tidlig av befalet som hadde ansvaret for fysisk fostring blant soldatene.

I motsetning til hjemme i Norge var det ikke idrettsstreik på de britiske øyer. Idrettslivet gikk sin gang, nasjonalsporten fotball var omfattet med like stor interesse som før krigsutbruddet. De norske soldatene som var stasjonert i England fikk derfor utøve sin idrett uavhengig av krigen. Håkon Nilsens talent som fotballspiller førte ham rett inn på det norske armelandslaget i England. Han var den eneste fra Nord-Norge som fikk plass på dette laget, som det var beinhard kamp om plassene på. Allerede i 1941 debuterte Håkon på armelandslaget. Laget spilte sine kamper  i London eller i Skottland. Motstandere var landslag bestående av soldater fra de andre allierte landene.

Den største opplevelsen på armelandslaget hadde Håkon i 1943. Da ble det norske laget cupmester!  Laget slo både Polen, Tsjekkoslovakia, Jouguslavia, England og Skottland og gikk til finalen mot Belgia. Finalen ble spilt på Stamford Bridge i London.  50 000 mennesker så Norge vinne 1-0. Det var en kjempeopplevelse for Håkon som var vant til rundt 1000 tilskuere på Idrettsplassen hjemme i Tromsø.

Det var derfor en enorm overgang rent fotballmessig å komme tilbake til Tromsø sommeren 1945. Etter å ha spilt og trent på flotte gressbaner i fire og et halvt år, var det fryktelig for Håkon å komme hjem til dårlige grusbaner. Overgangen var brutal.  Men han var forberedt på det. Han gledet seg til å komme hjem. 7. mai 1945-den dagen krigen sluttet-var Håkon i London og opplevde den vanvittige jubelen som preget britenes hovedstad da seieren over Hitler-Tyskland  var et faktum.

I Tromsø hadde man hørt om Håkon Nilsens bravader på de engelske fotballbanene. Forventningene til ham var derfor stor. Guttungene i Bukta, der Håkon bodde, sloss nærmest for å få bære fotballskoene til stjernen hver gang han skulle trene eller spille kamp.  Håkon hadde ikke spilt mange minuttene for TIL før han fikk publikum til å måpe. Var ballen i nærheten av eget mål, var hovedregelen å få den sparket lengst mulig vekk fra den farlige sonen. Håkon gjorde ikke det. Han roet spillet, holdt på ballen og spilte den rolig og behersket tilbake til keeper Arne Olsen. Folk gispet. Dette var noe nytt-usedvanlig dristig!!!

Joda, Håkon var hjemme igjen, og TIL var styrket med en spiller som skulle innføre "moderne fotball" på våre breddegrader og gjøre laget til et av de fremste i Nord-Norge i årene som kom. Ikke noe å si på at han ble tatt ut på landsdelslaget som møtte Nord-Sverige i Boden. Sensasjonelt tapte ikke det nordnorske laget med mer enn 4-5. Et utrolig resultat ettersom nordnorsk fotball hadde ligget i dvale i fem år. Håkon Nilsen var en av de fremste spillerne. På gressbanen i Boden følte han seg hjemme igjen

Ikke noe å si på at han ble bedt om å være trener for A-laget til TIL.  Håkon sa ja, fant fram endel av de øvelsene som ble benyttet i England og gikk igang med treningsgjerningen.  Spensttrening med hekker, teknisk trening med dribling, enda mer teknisk trening med fotballtennis. Alt var nytt for TIL-spillerne, og noen syntes det ikke hadde noe med fotballtrening å gjøre. Men Håkon sto på sitt og utviklet TIL til å bli et teknisk og velspillende lag. Håkon var spillende trener 1945-1951.

Håkon spilte fem offisielle kamper for landsdelslaget ( mot Nord-Sverige), spilte tre ganger på kretslaget og fem ganger på bylaget. Han ble nordnorsk cupmester for TIL i 1949, og ble kretsmester ni ganger !  Han var også en habil bokser og fikk blant annet bronsjemedalje i Norgesmesterskapet i 1946 (bantamvekt).

_{Utdrag  "Rød-hvit fotballglede".   Per Salomonsen og Hugo Anthonsen (08.04.20 06)}

Hjemsted: Tromsø

Født: 25.07.1920

Død: 29.03.2005

TILs-debutdato: 09.06.1938

TILs-siste dato: 18.09.1955

Høyde: 172

Matchvekt: 70

Andre klubber: Clackmannan

Posisjon: Midtbane