Tippeligaen 2010: Tromsø IL - Molde

Innbytterne Mo og Kevin kjempet forgjevest mot Molde.

Med seier kunne TIL i praksis ha sikret seg seriemedaljene. Ruben Yttergård Jenssen kunne bevist at han har tatt steget til å bli en midtbanegeneral som behersker alle kampens utfordringer – også kynismen. Kevin Larsen kunne skapt et historisk comeback med scoring på sin første involvering på over et år. Og med en liten smule mer besluttsomhet i avslutningene, kunne et markant overtak i banespill gitt solide uttellinger i en slunken scoringsstatistikk. 

Men det ble bare nesten. Og i stedet for en legendarisk aften, ble årets nest siste hjemmekamp en forglemmelig parentes. 

Én glipp.
Banespillet sto til godkjent – og vel så det. Hjemmelaget åpnet med å sette motstanderne fra Romsdal under hardt trykk, og i løpet av åpningsomgangen gjorde flere rødhvite hederlige forsøk på å lade storslegga og avgjøre fra distanse: Hans Åge Yndestad (4. min), Tommy Knarvik (34. min.), Tom Høgli (36. min.) og Remi Johansen (38. min.) leverte solide forsøk. Johansens skudd endte like utenfor – de tre første ble stoppet av Molde-keeper Espen Bugge Pettersen. Ved alle tilfellene måtte landslagets reservekeeper gi retur, men ikke verre enn at de ble avverget i neste trekk. 

Sentralt på midtbanen demonstrerte Ruben Yttergård Jenssen og Kara storhet. Kara vant alt av dueller – mens Yttergård Jenssen viste sitt enorme potensial i form av overblikk og teknikk. Han fintet med et stort register, «stødde» pasninger på forbilledlig vis; langpasninger, flikker og hælspark; Ruben Yttergård Jenssen var i ferd med å bryte lydmuren som banens ubestridte gigant, da det ulykksalige skjedde minuttet før pause: 

Moldes Makthar Thione slår pasningen til Magne Hoseth, som passes på av Yttergård Jenssen. Men i det lille sekundet Yttergård Jenssen er uoppmerksom, klarer gjestenes lagkaptein å erobre ballen på den første berøringen, og avslutte perfekt på den neste fra langt hold. 0-1 på lystavla. Og mens Ruben Yttergård Jenssen hadde vært fenomenal i 44 minutter av første omgang, er det denne ene glippen han huskes for. Fordi den avgjorde alt. 

Få klare sjanser.

Bortsett fra Magne Hoseths scoring, ble det ikke produsert målsjanser før pause – uten at kampen av den grunn var uten underholdningsverdi. 

Det ble ikke skapt så mange klare målsjanser etter pause heller, til tross for at hjemmelaget MÅTTE ha scoring – eller kanskje nettopp på grunn av dette. I økende grad begynte hjemmelaget å preges av stress og høye skuldre. Pasningskvaliteten dalte, og evnen til å angripe bredt svant også. Dermed fikk et baktungt Molde en lettere oppgave, etter hvert som TIL i stadig større grad angrep sentralt i banen. 

Kanskje var det betegnende, men de to store målsjansene hjemmelaget produserte etter pause, var det venstrebackene som sto bak: 

■ 54. min.: Hans Åge Yndestad kommer skrått inn mot mål innefor 16 meteren. Skuddet hans er hardt, men keeper Espen Bugge Pettersen får slått det til corner. 

■ 76. min.: Innbytter Kevin Larsen gjør comeback etter korsbåndsskaden han pådro seg i fjor høst. Som erstatter for Kayke, får han sjansen på frispark fra distanse. Skuddet er hardt og brukbart plassert. Men en Espen Bugge Pettersen i storslag for også slått dette til corner. 

Dermed ender det hele 0-1. TIL må fortsatt vente med å innkassere medaljer, og trenger å kapre flere poenger i løpet av sesongens tre gjenstående kamper. De mulighetene er selvsagt absolutt til stede, med tanke på at avstanden ned til fjerdeplass tross alt er på seks poeng. 

Og med det spillet som tidvis – tross alt – ble vist i flomlyset mot Molde, ble ikke nederlaget noen blytung skuffelse. 

TILs beste var Hans Åge Yndestad.   Dommer var  Tom Harald Hegen.

Utarbeidet av Per Salomonsen (kilde:Eirik Haldorsen ). 

Oppdatert: 19.10.2010