Tippeligaen 2009: Tromsø IL - Brann

Engelskmennene har mange uttrykk, blant annet «It takes two to Tango». Men når den ene dansepartneren er så blyg at han fullstendig overlater til den andre å føre dansen, og den andre ikke har alle dansestegene inne – blir ikke forestillingen på noen måte preget av lidenskap og sjarme. Steinar Nilsens menn kom til Alfheim uten den minste interesse for å ta risiko. Per-Mathias Høgmos mannskap viste seg ute av stand til å finne mottrekk mot Branns ekstremt defensive formasjon, og dermed ble publikum snytt for den festen de muligens følte seg invitert til. Totalt ble det ikke skapt mer enn fem målsjanser gjennom hele kampen. Brann «satte» begge sine, imponerende effektivt, og Steinar Nilsen demonstrerte hva han har lært i Italia: Å forsvare seg til seier. 

Sjanseløst.
Allerede fra avspark av, ble det tydelig for all verden at dette verken kom til å bli noen erotisk samba eller lidenskapelig tango. I temperaturer ned mot null grader, beveget forestillingen seg knapt utenfor rammene av standarddanser, og da tjue minutter var unnagjort hadde aggressive bergensere brukt både lovlige og ulovlige midler for å «drepe» TILs sentrale midtbane. Det hadde skapt ett gult kort og fire frispark; tre av dem i tilfeller der Brann-spillerne kom for seint inn i beina på Ruben Yttergård Jenssen – det fjerde førte til at Tommy Knarvik måtte forlate banen med skade. 

TIL hadde tre avslutninger på mål, men ingen av dem gode nok til å fortjene betegnelsen målsjanse. Unggutten Remi Johansen – som fikk startplass som spiss i Sigurd Rushfeldts skadefravær – fikk to muligheter. Den første (22. min.) var en heading fra en hardt presset posisjon, den andre var et bakspark (34. min.) fra 16 meter, som ikke ble kraftfullt nok til å sette Brann-keeper Kenneth Udjus på alvorlig prøve. 

Til slutt (45. min.) lot høyreback Tom Høgli det stå til; han avsluttet selv et raid langs høyresiden, men skuddet – som var hardt nok – hadde ikke god nok retning. 

Dødelig effektivt.
TIL hadde i banespill vært hakket hvassere enn gjestene i førsteomgang, og startet andreomgang med å øke tempoet og sette Brann under større trykk. Det tegnet godt, men forsøket ble ødelagt av at Brann fikk sin ene nødvendige mulighet: Erik Huseklepp lyktes i å lure Miika Koppinen i en duell etter et langt fremspill, fikk tatt ballen med seg, og avsluttet fra skrå vinkel (50. min.). 

– En kombinasjon av udyktighet og tilfeldigheter, mener Miika Koppinen.
– Jeg burde selvsagt klart å vinne den duellen og fått ballen vekk, men det er tilfeldig at han klarer å få med seg ballen – og det er veldig dyktig gjort at han klarer å score fra så dårlig vinkel, sier han. 

Scoringen førte til at Brann – om mulig – la seg enda lavere på banen, i en 4-4-1-1-formasjon, der Eirik Bakke ble mindre og mindre spiss – og mer og mer en femte midtbanespiller. 

Sigurd Rushfeldt erstattet Martin Knudsen (68. min.) og endret kampforløpet noe. Han vant dueller og skapte uro for Brann, men noen «kanonade» ble det ikke, og selv kom han ikke nærmere egne målsjanser enn da han avsluttet et innlegg fra Tom Høgli (72. min.) like utenfor – i duell med både to og tre motstandere. 

Men som oppspillspunkt viste han hvorfor han fortsatt er blant Tippeligaens mest verdifulle spillere. Han var sentral da TIL skapte kampens peneste angrep: Rushfeldt vant duellen midt på Branns banehalvdel (74. min.), og la ballen ut til Remi Johansen på høyrekanten. Johansen avanserte, og la et perfekt innlegg, men Morten Moldskred var centimetere unna å styre ballen i mål. 

Hans Åge Yndestad fikk sin mulighet til scoring (82. min.), men hans harde skudd ble slått til corner av Brann-keeper Udjus. Innbytter Mohammed Ahamed kunne notert seg for sin første scoring som TIL-spiller (84. min.), da han lyktes i å bringe ballen under kontroll og sette den mellom beina på Udjus, men ballen mistet fart – og ble dermed klarert på streken. 

I motsatt ende av banen, opplevde Jan Gunnar Solli marginene annerledes da han fikk avsluttet den andre av Branns drepende effektive kontringer (80. min.); TIL-keeper Ramovic rykket ut, og Hans Åge Yndestad skled i sitt forsøk på å sikre området bak egen keeper… 

– Det var totalt sett veldig skuffende for vår del, oppsummerer Miika Koppinen. 

– Vi spiller greit. I banespillet er vi bedre enn dem. Men vi skaper alt for lite, og derfor vinner vi ikke. Vi har helt klart et forbedringspotensial, mener han.

TILs beste var Tom Høgli.   Dommer var Tom Harald Hagen.