Tippeligaen 2009: Tromsø IL - Lyn

En Morten spesial.

Ikke bare kunne TIL innkassere årets første hjemmeseier; kampen mot Lyn var også årsbeste av «Gutan».
For første gang denne sesongen maktet de rødhvite å kombinere et aggressivt og trygt forsvarsspill med et giftig og variert angrepsspill. Det noe «stusslige» sluttresultatet lyver litt, for bare små marginer hindret en atskillig mer bekvem seier – og dermed noe som kunne vært en riktig minnerik Alfheim-kveld. 

Unødvendig spennende
– Det eneste vi kan trekke frem som negativt, er jo at vi ikke klarer å sette inn 2-0-målet allerede før pause. Vi hadde ikke behøvd å gjøre den siste halvtimen spennende. Men når det ble som det ble, skal vi være glad for at vi kunne innkassere den første trepoengeren på hjemmebane, oppsummerer Per-Mathias Høgmo. 

Lyn – som kom fra torsdagens byderby mot Vålerenga med en viss selvtillit – skapte svært lite i kampen. En stussheading av Indridi Sigurdsson etter corner er det eneste som med en viss rett kan kalles målsjanse. TIL på sin side skapte en rad nesten-sjanser, og noen virkelig store, og den største av alle – større en muligheten som førte til scoringen – hadde Joel Lindpere etter en drøy halvtime, da han avsluttet utenfor for åpent mål... 

Aggressivt press
Kampen mot Lyn demonstrerte at fotball er et lagspill, at kollektiv kraft virker – og at «forsvar er beste angrep» minst like mye som det velkjente omvendte ordtaket. Spissene satte inn presset tidlig og ga aldri motstanderen tid til igangsetting av angrepene. Slik ble det skapt en defensiv trygghet i laget som ga muligheter for flere til å også engasjere seg offensivt. Lars Iver Strand var den første som fikk en gyllen anledning til å gi hjemmelaget ledelsen, da han avsluttet utenfor etter et kvarters spill. Samme Strand var også servitøren da Morten Moldskred kom på sitt dybdeløp og chippet til 1-0, og samme konstellasjon var minuttet senere nær ved å doble ledelsen. Den uttellingen ble imidlertid hindret av en våken Lyn-keeper Johan Dahlin.

Engstelse
Så kom pausen, så startet andreomgangen med et massivt trøkk fra TILs side, der både Morten Moldskred og Joel Lindpere hadde feite tilbud. Men så lenge uttellingen på sjansene uteble, og klokka tikket mot kampslutt, spredte det seg en økende usikkerhet i hjemmelaget. Spøkelser fra tidligere hjemmekamper begynte å gjøre seg selv tydelige, for både mot Lillestrøm og Odd Grenland hadde TIL 1-0, bare for å bli innhentet.
– Vi både kunne og burde ha punktert kampen tidligere, mener Morten Moldskred.
– Men nå har vi endelig fått en seier vi har ventet på, så får vi håpe at dette virker gunstig på fortsettelsen, mener han.
– Vi hadde et skikkelig trøkk i deler av kampen. Hvorvidt vi mister dette på grunn av engstelse er jeg ikke sikker på, mener Lars Iver Strand.
– Det er veldig vanskelig å holde et slikt trøkk i 90 minutter. Det er det nesten ingen som klarer. At vi blir slitne er naturlig. Men selvsagt skal vi jo klare å få bedre uttelling enn vi får i de gode periodene våre. Og så skal vi være veldig glad for at vi opptrer så klokt defensivt at vi ikke blir ranet på slutten. Seieren er jo fortjent nok, mener han.

TILs beste var Morten Moldskred.  Dommer var Svein Oddvar Moen fra Haugar.

Utarbeidet av Per Salomonsen (kilde:Eirik Haldorsen).

Oppdatert: 24.05.2009

Del dette: