Cup NM finale 1996: Bodø/Glimt - Tromsø IL

Når det så sånn mørkest ut dukket  dukket han opp igjen, 22 åringen Ole Martin Årst, og tente håpet. Med bare elleve minutter igjen på klokken dunket han ballen i vinkelen, og TIL steg videre mot himmelen. - Mitt viktigste mål noensinne, jublet Årst, som nå viser at han er blitt en etablert måljeger i toppen av norsk fotball.

Slik beskriver han sitt sjuende cup-mål for sesongen: Det var møljespill foran mål, jeg fikk foten på ballen (med høyra) og den gikk inn. Helt sinnsykt. Dette var på stillingen 1-0 til Glimt.  Runar Berg hadde ført laget sitt opp i ledningen med et mål som var hands. Den tidligere TIL-spilleren kunne ha blitt den store helten i Bodø. Fire minutter ut i andre omgang sendte han Glimt opp i ledelsen. Men scoringen var omdiskutert, veldig omdiskutert.

Og etter kampen slo den tidligere Rosenborg- og TIL-spilleren fast følgende:  Jeg brukte handa da jeg dempet ballen, men det var ikke bevist. Ballen forandret retning og dermed traff den meg i handa. Det var aldri snakk om å "jukse", sier Runar Berg.

Hva jeg følte da jeg så ballen ligge i mål ?  En stor rus, sa Sigurd Rushfeldt etter å ha senket Bodø/Glimt på overtid igjen. For nå var alt som det burde være for 23 åringen, som på Alfheim 16. mai,  scoret Rushfeldt 2-1 målet mot Glimt på overtid.  Dette var noe man drømmer om, og går i oppfyllelse for meg.  

Dommer Terje Hauge kunne fort blitt den store syndebukken - i alle fall i TIL-leiren - fordi han ikke dømte hands på Runar Berg. - Jeg er glad for at TIL vant 2-1 til slutt. Det hadde ikke vært artig om Glimts scoring hadde blitt avgjørende, sier Terje Hauge.

Utarbeidet av Per Salomonsen (kilde:Nordlys).

Oppdatert: 06.04.2004