1.kvalikkkampfor1.div. 1985: Tromsø IL - Sogndal

Akkurat så dramatisk som en kvalifiseringskamp skal være. Fylt av nerver og pirret av kampens verdi, og kampens utvikling forsterket rammen. Derfor jublet publikum like mye da Lasse Opseth skjøt utenfor to minutter før slutt, som da Eivind Andreassen signerte den historiske scoringen to minutter før pause.

De har ikke bare en fot i toppserien, de stamper utålmodig med begge. Da skal vi vel kaste alle verbale hemninger, slå oss på brystet og juble ellevilt over resultatet. Gjerne det, for ei stund. Da iler vi til og påstår at TIL er akkurat så godt som vi håpet. Fordi de vant den viktigste kampen av alle på hjemmebane, etter å ha gått ubeseiret gjennom 11 seriekamper og fire cupkamper. Når du da vinner den siste og viktigste, da er du meget god.

Vi legger til side våre notater som sier at kampen rent spillemessig ikke ble spesielt god. En meget sterk og sjenerende vind på langs av banen umuliggjorde akrobatikken. De sirlige og kaldt beregnende gjennomspillene, og de korte hurtige kombinasjonene varierte med de forløsende diagonale pasningene. En ellevill TIL-vilje som til slutt kan forløse dem fra 2. divisjonen.

Men vi måtte vente på de tellende resultatene. Så fortvilt det virket da ballen ved to-tre anledninger midtveis i første omgang trillet på tvers av målet - uten at noen TIL-spillere maktet å puffe den over målstreken. Så urettferdig det var at hjemmelaget ikke klarte å score på basis av sin dominerende rolle ute på banen. Sogndal var bokstavelig talt sjanseløse før pause.

Vi hadde allerede gjordt opp status med overstående, da Eivind Andreassen befridde alle innestengte håp. To minutter gjennsto før TIL måtte forberede seg på å få nordavinden med kuling styrke midt i tryne, da Eivind Andreassen sukket tungt og puffet ballen bak keeperen. Når det ble med den ene scoringen ,kunne den ikke kommet mer beleilig.

Derfor klarte hjemmelaget den mentale prøvelsen stormkastene var. De først 15-20 minuttene fortsatte TIL å dominere. Scoringen hadde gitt dem den fandenivoldske innstillingen. Utfordrene og spekket med selvtillit krummet TIL-spillerne ryggen og stormet mot kulingen. Men så kom Sogndal mer og mer, men ikke nok.

Sogndal hadde nemlig ikke gjennombruddskraft som måtte til for å bryteTor Pedersens kraftfelt i midten. De hadde ikke kantspillere som var tøffere enn backen Nils Solstad, og ble for sene mot backkollega Trond Steinar Albertsen. Og Bjarte Flem var akkurat så god som han kan være. Og han gjorde det svært vanskelig for Lasse Opseth, da han sto ansikt til ansikt til Sogndal-angriperen to minutter før slutt. Han tøyde seg til et medisinsk mirakel da han skjermet målet. Om fingerspissene var borti ballen, var det i allefall akkurat nok til å berge seieren.

Og det mente dommer, Jan Erik Olsen fra Drammen BK, som dømte corner. Men det nyttet heller ikke.

Utarbeidet av Per Salomonsen (kilde:Nordlys).

Oppdatert: 07.03.2004