3.div.distr.10 1960: Tromsø IL - Harstad IL

Det ble HIL som trakk det lengste strået i den viktige - og kanskje avgjørende  - seirekampen i Tromsø. Seieren ble såvidt stor som 5-2, men likevel må man si at seieren etter spill og sjanser godt kunne vært større. HIL lå jevnt over gjennom hele kampen, bortsett fra en sterk TIL-periode midt i annen omgang. Stillingen ved pause var 2-1 for TIL.

Den sterke vinden på langs av banen fikk ingen innflytelse på resultatet. HIL var best med vinden i ryggen før pause og med motvind etter pause, og TIL klarte ikke utnytte vinden til sin fordel - unntatt i sin sterke periode. Allerede i kampens åpningsminutt lå den første ballen i TIL-buret, men linjemannen vinket for offside - uten at dommeren var enig. Etter et kvarter økte Røkenes til 2-0, etter å ha utspilt Hugo Anthonsen etter alle kunstens regler. HIL fikk like etter en scoring annulert for offside. Og etter en halvtimes spill reduserte Håvard Wangberg til 1-2 på et kontant straffespark etter at Svein Robertsen var blitt felt i skuddposisjon.

Åpningsminuttet i andre omgang ble dramatisk. På TILs første oppløp var det bare noen fattige centimeter som manglet på at HIL-forsvaret hadde laget selvmål og sekunder etter bommet Tætt Bandiksen for åpent mål på et par meters hold. "Tætt" tok revansje i det 13. minutt da han la på til 3-1. Wangberg innledet TIL-perioden med å redusere til 2-3 etter klyngespill, men flere mål ble det ikke for hjemmelaget.

Det var en øyenfallende forskjell spillemessig mellom de to lagene. Denne forskjellen skulle TIL så utjevne med fart og innsatsvilje, men måtte etter hvert overlate midtbanespillet til HIL-maskinen. Utrykket "maskin" skulle dekke, den gikk jevnt og trutt hele kampen, og overlot skjeldent initiativet til hjemmelaget.

TIL hadde nok flytt for mye på sine lette motstandere tidligere i år, og skuffet nok dem som hadde ventet jevn kamp mot HIL. Det forekommer også oss at hele lagets opplegg var defensivt, med Ronald Hansen langt tilbaketrukket som en slags fjerde half. Det indre forsvar viste igjen tilløp til panikk, og respekten til HIL-løperne var tydeligvis stor. 

Dommeren Erik Braathen vil vi på ingen måte kalle dårlig, men vi hadde likevel ventet at han skulle greie å dempe gemyttene bedre enn han gjorde. Det ble mye unfair spill, særlig i første omgang.

Utarbeidet av Per Salomonsen (kilde:Dagbladet Tromsø).

Oppdatert: 01.08.2003